Ekteskapesloven

I 2009 trådte den nye ekteskapsloven i kraft. Dette medførte at lesbiske og homofile fikk de samme mulighetene til å inngå ekteskap som hetrofile. Jeg synes dette er en bra lov. I et fritt samfunn bør man selv kunne velge hvem man ønsker å gifte seg med. Personlig legning burde ikke være av betydning. Alle mennesker er verdt det samme og burde derfor også ha de samme mulighetene. Derimot skjønner jeg at noen kirker, som er sterke motstandere av homofile ekteskap, ikke vil gifte homofile par. De ser på det som stridig mot religionen og bør derfor ikke bli tvunget å utføre slike ekteskap. Den nye ekteskapsloven gir nordmenn muligheten til å kunne velge friere i en større grad og dette ser jeg på som en positiv utvikling.

Innledning på tolkning av "Du må ikke sove"

"Du må ikke sove" er skrevet av Arnulf Øverland. Diktet er henta fra diktsamlinga "Den røde front", som blei gitt ut i 1937. Som samfunnsdebatant tok Øverland sterk avstand fra nazismens og fascismens framvekst på 1930- tallet. Dette kom klart fram i tekstene han skrev. Han skrev lyrikk på en tradisjonalistisk måte og stilte seg negativ til modernismen.

I korte trekk handler diktet "Du må ikke sove" om to personer. Den ene er en dødsdømt fange, mens den andre hendvender seg til leseren og prøver å få oss til å åpne øynene og se hva som er i ferd med å skje. Det er akkurat dette som kan være temaet i diktet. Vi må få opp øynene og se hva som er i ferd med å skje. Han skriver i diktet: " Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv!" Vi må altså kjempe mot regimet hitler er på vei til å bygge opp.

Fortellermåten i diktet er med på å fremme temaet i diktet. Det er skrevet veldig appellativt med mange utropstegn. Dette får fram en stemning av irritasjon og sinne hos forfatteren. Hans ønske blir dermed at vi skal bekjempe det onde. Med tanke på dette kan diktet passe inn under sjangeren kampdikt. Det som kjennetegner et kampdikt er det at de skal oppmuntre om å stå sammen og bekjempe fascisme, og nettopp det gjør Øverland bevisst i dette diktet.