onsdag 3. februar 2010

Gunnar Sønsteby

I dette blogginnlegget skal jeg skrive litt om livet til Gunnar Sønsteby og hvordan samtidige ideer og samfunnsforhold påvirket hans tankemåter og handlinger. Jeg vil legge størst vekt på hans motstandsarbeid under andre verdenskrig, siden det er dette han er mest kjent for.

Gunnar Sønsteby ble født 1. januar 1918 på Rjukan i Tinn kommune, Telemark. Han vokste også opp på Rjukan og fullførte gymnaset i 1937. Etter dette reiste han inn til Oslo. Her startet han på handelsskolen Otto Treiders handelskole og gjennomførte sin førstegangstjeneste i Garden. Deretter begynte han å studere sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo. Samtidig med denne utdannelsen jobbet han som revisorassistent. Da tyskerne invaderte Norge i 1940 bestemte Sønsteby seg for å kjempe. Han ba om fri fra jobben for å kunne delta i kampene i Nordmarka. I Nordmarka pådro han seg en lungebetennelse som var så alvorlig at han måtte dra tilbake til Oslo i mai.

Ettersom at han måtte dra tilbake til Oslo så bestemte han seg for å drive motstand på andre måter. Han kom kjapt i kontakt med motstandskretsen rundt Knut Møyen og begynte også å jobbe med den ulovelige avisen “Vi vil oss et land”. Han utvidet stadig sitt nettverk og fikk nye oppdrag rett som det var. Han reiste blant annet mye fram og tilbake mellom Sverige som kurer for den militære motstandsorganisasjonen Milorg. Etter hvert kom han også i kontakt med britiske motstandsorganisasjoner. Han drev for eksempel med mye etterretning for den britiske hemmelige undergravnings- og sabotasjeorganisasjonen Special Operations Executive. Grunnet hans store nettverk og hans mange oppdrag, så var det blitt veldig viktig at det brukte falsk identitet, hadde kallenavn og forskjellige dekkleiligheter. På bakgrunn av hans behov for ikke bli funnet av tyskerne, så fikk han blant annet laget falske legitimasjonskort, pass, politiskilt, tjenestebevis, kjøretillatelser og grenseboerbevis. Noen av de mest kjente dekknavnene er Kjakan, Erling Fjeld og Nr. 24.

Sommeren 1943 ble det for farlig for Sønsteby i Norge. Han hadde gjennomført et kupp mot Norges Bank. Dette kuppet sikret eksilregjeringen trykkplatene for norske pengesedler. Han ble nå etterlyst over alt og flyktet derfor til Storbritannia. Der ble han tatt inn i Kompani Linge. Dette var en norsk motstandsgruppe med base i Storbritannia. Senere på høsten reiste han tilbake til Norge for å fortsette sitt illegale arbeid. Han ble nå lederen for motstandsgruppa oslogjengen. Oslogjengens operasjoner gikk først og fremst ut på å sabotere/sprenge hullkortmaskiner og bygninger som ble brukt til innkalling av norsk ungdom til Arbeidstjenesten. Han ledet også kortkuppet, som gikk ut på at de stjal en lastebil med rasjoneringskort på åpen gate i Oslo.

Mot slutten av krigen gjorde han krigsviktig industri, jernbane, tog, flymotorer, olje og bensin til oslogjengens nye angrepsmål og ledet selv flere aksjoner. Gunnar Sønstebys og oslogjengens innsats var svært viktig i kampen mot nazismen i Norge. Britene har kommet ut med denne uttalelsen om oslogjengens innsats: ”den beste sabotørgjengen i Europa”.

Når det gjelder hvordan Sønsteby ble påvirket av samtidige ideer og samfunnsforhold, så har det kommet ganske klart fram i det jeg har skrevet tidligere. Han stilte seg svært negativ overfor andre verdenskrig og de idelogiene som nazistene frontet. Dette gjorde at han bestemte seg for å si klart i fra ved å sabotere for tyskerne. Slik jeg ser det, er Gunnar Sønsteby den personen som hadde mest å si for motstandskampen mot nazismen i Norge under andre verdenskrig.

I etterkant av krigen har Sønsteby fått en rekke utmerkelser, både fra Norge, Storbritannia og USA. Han er i dag Norges høyest dekorerte borger og har virkelig noe å være stolt av. I dag jobber han ved Hjemmefrontmuseet og bruker mye tid på å holde foredrag.