I dette blogginnlegget skal jeg skrive litt om livet til Gunnar Sønsteby og hvordan samtidige ideer og samfunnsforhold påvirket hans tankemåter og handlinger. Jeg vil legge størst vekt på hans motstandsarbeid under andre verdenskrig, siden det er dette han er mest kjent for.
Gunnar Sønsteby ble født 1. januar 1918 på Rjukan i Tinn kommune, Telemark. Han vokste også opp på Rjukan og fullførte gymnaset i 1937. Etter dette reiste han inn til Oslo. Her startet han på handelsskolen Otto Treiders handelskole og gjennomførte sin førstegangstjeneste i Garden. Deretter begynte han å studere sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo. Samtidig med denne utdannelsen jobbet han som revisorassistent. Da tyskerne invaderte Norge i 1940 bestemte Sønsteby seg for å kjempe. Han ba om fri fra jobben for å kunne delta i kampene i Nordmarka. I Nordmarka pådro han seg en lungebetennelse som var så alvorlig at han måtte dra tilbake til Oslo i mai.
Ettersom at han måtte dra tilbake til Oslo så bestemte han seg for å drive motstand på andre måter. Han kom kjapt i kontakt med motstandskretsen rundt Knut Møyen og begynte også å jobbe med den ulovelige avisen “Vi vil oss et land”. Han utvidet stadig sitt nettverk og fikk nye oppdrag rett som det var. Han reiste blant annet mye fram og tilbake mellom Sverige som kurer for den militære motstandsorganisasjonen Milorg. Etter hvert kom han også i kontakt med britiske motstandsorganisasjoner. Han drev for eksempel med mye etterretning for den britiske hemmelige undergravnings- og sabotasjeorganisasjonen Special Operations Executive. Grunnet hans store nettverk og hans mange oppdrag, så var det blitt veldig viktig at det brukte falsk identitet, hadde kallenavn og forskjellige dekkleiligheter. På bakgrunn av hans behov for ikke bli funnet av tyskerne, så fikk han blant annet laget falske legitimasjonskort, pass, politiskilt, tjenestebevis, kjøretillatelser og grenseboerbevis. Noen av de mest kjente dekknavnene er Kjakan, Erling Fjeld og Nr. 24.
Sommeren 1943 ble det for farlig for Sønsteby i Norge. Han hadde gjennomført et kupp mot Norges Bank. Dette kuppet sikret eksilregjeringen trykkplatene for norske pengesedler. Han ble nå etterlyst over alt og flyktet derfor til Storbritannia. Der ble han tatt inn i Kompani Linge. Dette var en norsk motstandsgruppe med base i Storbritannia. Senere på høsten reiste han tilbake til Norge for å fortsette sitt illegale arbeid. Han ble nå lederen for motstandsgruppa oslogjengen. Oslogjengens operasjoner gikk først og fremst ut på å sabotere/sprenge hullkortmaskiner og bygninger som ble brukt til innkalling av norsk ungdom til Arbeidstjenesten. Han ledet også kortkuppet, som gikk ut på at de stjal en lastebil med rasjoneringskort på åpen gate i Oslo.
Mot slutten av krigen gjorde han krigsviktig industri, jernbane, tog, flymotorer, olje og bensin til oslogjengens nye angrepsmål og ledet selv flere aksjoner. Gunnar Sønstebys og oslogjengens innsats var svært viktig i kampen mot nazismen i Norge. Britene har kommet ut med denne uttalelsen om oslogjengens innsats: ”den beste sabotørgjengen i Europa”.
Når det gjelder hvordan Sønsteby ble påvirket av samtidige ideer og samfunnsforhold, så har det kommet ganske klart fram i det jeg har skrevet tidligere. Han stilte seg svært negativ overfor andre verdenskrig og de idelogiene som nazistene frontet. Dette gjorde at han bestemte seg for å si klart i fra ved å sabotere for tyskerne. Slik jeg ser det, er Gunnar Sønsteby den personen som hadde mest å si for motstandskampen mot nazismen i Norge under andre verdenskrig.
I etterkant av krigen har Sønsteby fått en rekke utmerkelser, både fra Norge, Storbritannia og USA. Han er i dag Norges høyest dekorerte borger og har virkelig noe å være stolt av. I dag jobber han ved Hjemmefrontmuseet og bruker mye tid på å holde foredrag.
onsdag 3. februar 2010
tirsdag 26. januar 2010
Ekteskapesloven
I 2009 trådte den nye ekteskapsloven i kraft. Dette medførte at lesbiske og homofile fikk de samme mulighetene til å inngå ekteskap som hetrofile. Jeg synes dette er en bra lov. I et fritt samfunn bør man selv kunne velge hvem man ønsker å gifte seg med. Personlig legning burde ikke være av betydning. Alle mennesker er verdt det samme og burde derfor også ha de samme mulighetene. Derimot skjønner jeg at noen kirker, som er sterke motstandere av homofile ekteskap, ikke vil gifte homofile par. De ser på det som stridig mot religionen og bør derfor ikke bli tvunget å utføre slike ekteskap. Den nye ekteskapsloven gir nordmenn muligheten til å kunne velge friere i en større grad og dette ser jeg på som en positiv utvikling.
mandag 18. januar 2010
Innledning på tolkning av "Du må ikke sove"
"Du må ikke sove" er skrevet av Arnulf Øverland. Diktet er henta fra diktsamlinga "Den røde front", som blei gitt ut i 1937. Som samfunnsdebatant tok Øverland sterk avstand fra nazismens og fascismens framvekst på 1930- tallet. Dette kom klart fram i tekstene han skrev. Han skrev lyrikk på en tradisjonalistisk måte og stilte seg negativ til modernismen.
I korte trekk handler diktet "Du må ikke sove" om to personer. Den ene er en dødsdømt fange, mens den andre hendvender seg til leseren og prøver å få oss til å åpne øynene og se hva som er i ferd med å skje. Det er akkurat dette som kan være temaet i diktet. Vi må få opp øynene og se hva som er i ferd med å skje. Han skriver i diktet: " Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv!" Vi må altså kjempe mot regimet hitler er på vei til å bygge opp.
Fortellermåten i diktet er med på å fremme temaet i diktet. Det er skrevet veldig appellativt med mange utropstegn. Dette får fram en stemning av irritasjon og sinne hos forfatteren. Hans ønske blir dermed at vi skal bekjempe det onde. Med tanke på dette kan diktet passe inn under sjangeren kampdikt. Det som kjennetegner et kampdikt er det at de skal oppmuntre om å stå sammen og bekjempe fascisme, og nettopp det gjør Øverland bevisst i dette diktet.
I korte trekk handler diktet "Du må ikke sove" om to personer. Den ene er en dødsdømt fange, mens den andre hendvender seg til leseren og prøver å få oss til å åpne øynene og se hva som er i ferd med å skje. Det er akkurat dette som kan være temaet i diktet. Vi må få opp øynene og se hva som er i ferd med å skje. Han skriver i diktet: " Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv!" Vi må altså kjempe mot regimet hitler er på vei til å bygge opp.
Fortellermåten i diktet er med på å fremme temaet i diktet. Det er skrevet veldig appellativt med mange utropstegn. Dette får fram en stemning av irritasjon og sinne hos forfatteren. Hans ønske blir dermed at vi skal bekjempe det onde. Med tanke på dette kan diktet passe inn under sjangeren kampdikt. Det som kjennetegner et kampdikt er det at de skal oppmuntre om å stå sammen og bekjempe fascisme, og nettopp det gjør Øverland bevisst i dette diktet.
mandag 30. november 2009
Årsaker til første verdenskrig.
I dette innlegget skal jeg skrive litt om de grunnleggende og utløsende årsakene til første verdenskrig.
Før krigsutbruddet i 1914 var det en rekke bevegelser og avtaler som la grunnen for en verdenskrig. Det hadde lenge vært en rivalisering mellom stormaktene i Europa om blant annet kolonier og markeder. Alle ville vise seg som store nasjoner. Landene begynte nå med det som kan bli sett på som et opprustningskappløp. Storbritannia og Tyskland bygde for eksempel slagskip i et høyt tempo.
Myndighetene i de forskjellige landene forberedte på samme tid innbyggerne sine på en eventuell krig. Tiltak de satt i gang var allmenn verneplikt samt en propagandakampanje. Man leste blant annet patriotiske aviser og nasjonalistiske skolebøker. Lærere ble pålagt å fortelle elevene om hvor ærefull historie landet hadde om hvorfor det trengte et sterkt forsvar.
Landene begynte på bakgrunn av blant annet opprustningene å frykte krig. Dersom det ble et faktum ville de ikke stå alene. Tyskland fryktet en hevnaksjon fra Frankrike ettersom Tyskland vant krigen dem i mellom i 1871. De fikk derfor opprettet en militærallianse med Østerrike-Ungarn og Italia. Denne alliansen ble kalt trippelalliansen. Alliansen innebar at landene skulle komme hverandre til unnsetning dersom et av dem ble angrepet. Som et resultat opprettet Frankrike, Russland og Storbritannia det som ble kalt Trippelententen. Denne avtalen gikk ut på noe av det samme, samt at Storbritannia garanterte at Belgia skulle kunne forbli nøytrale.
Også litt lenger sørøst i Europa var det uoverensstemmelser mellom en del land og riker. Etter Balkankrigene i 1912-13 ble tyrkerne nesten kastet ut av Europa. Det ble også en strid mellom grekere, bulgarere, serbere og albanere om hvor grensene skulle gå. Serbia kom godt ut og fikk kontroll over Kosovo og Makedonia. De ble optimistiske og satt seg dermed en ambisjon om å få opprettet et Stor-Serbia hvor også Bosnia-Hercegovina, Kroatia og Slovenia skulle være en del. Østerrike-Ungarn fryktet disse planene av flere grunner. De hadde blant annet makten i noen av områdene Serbia ville ta over. De fryktet også at Serbia skulle alliere seg med mektige Russland.
Alle punktene jeg har skrevet om over har vært grunnleggende årsaker til krigsutbruddet. Den utløsende årsaken kom i forbindelse med spenningen mellom Serbia og Østerrike-Ungarn. Østerrike-Ungarn var urolige for støtten serberne i Bosnia-Hercegovina viste til et Stor-Serbia. De lette nå etter et påskudd til å gå til krig. Det fikk de da en bosnisk-serbisk mann skjøt og drepte den østerrikske tronfølgeren og hans kone i Sarajevo 28. juni 1914. En måned senere erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia. Alle alliansene som var blitt inngått gjorde at krigen fikk et så stort omfang som den gjorde.
Før krigsutbruddet i 1914 var det en rekke bevegelser og avtaler som la grunnen for en verdenskrig. Det hadde lenge vært en rivalisering mellom stormaktene i Europa om blant annet kolonier og markeder. Alle ville vise seg som store nasjoner. Landene begynte nå med det som kan bli sett på som et opprustningskappløp. Storbritannia og Tyskland bygde for eksempel slagskip i et høyt tempo.
Myndighetene i de forskjellige landene forberedte på samme tid innbyggerne sine på en eventuell krig. Tiltak de satt i gang var allmenn verneplikt samt en propagandakampanje. Man leste blant annet patriotiske aviser og nasjonalistiske skolebøker. Lærere ble pålagt å fortelle elevene om hvor ærefull historie landet hadde om hvorfor det trengte et sterkt forsvar.
Landene begynte på bakgrunn av blant annet opprustningene å frykte krig. Dersom det ble et faktum ville de ikke stå alene. Tyskland fryktet en hevnaksjon fra Frankrike ettersom Tyskland vant krigen dem i mellom i 1871. De fikk derfor opprettet en militærallianse med Østerrike-Ungarn og Italia. Denne alliansen ble kalt trippelalliansen. Alliansen innebar at landene skulle komme hverandre til unnsetning dersom et av dem ble angrepet. Som et resultat opprettet Frankrike, Russland og Storbritannia det som ble kalt Trippelententen. Denne avtalen gikk ut på noe av det samme, samt at Storbritannia garanterte at Belgia skulle kunne forbli nøytrale.
Også litt lenger sørøst i Europa var det uoverensstemmelser mellom en del land og riker. Etter Balkankrigene i 1912-13 ble tyrkerne nesten kastet ut av Europa. Det ble også en strid mellom grekere, bulgarere, serbere og albanere om hvor grensene skulle gå. Serbia kom godt ut og fikk kontroll over Kosovo og Makedonia. De ble optimistiske og satt seg dermed en ambisjon om å få opprettet et Stor-Serbia hvor også Bosnia-Hercegovina, Kroatia og Slovenia skulle være en del. Østerrike-Ungarn fryktet disse planene av flere grunner. De hadde blant annet makten i noen av områdene Serbia ville ta over. De fryktet også at Serbia skulle alliere seg med mektige Russland.
Alle punktene jeg har skrevet om over har vært grunnleggende årsaker til krigsutbruddet. Den utløsende årsaken kom i forbindelse med spenningen mellom Serbia og Østerrike-Ungarn. Østerrike-Ungarn var urolige for støtten serberne i Bosnia-Hercegovina viste til et Stor-Serbia. De lette nå etter et påskudd til å gå til krig. Det fikk de da en bosnisk-serbisk mann skjøt og drepte den østerrikske tronfølgeren og hans kone i Sarajevo 28. juni 1914. En måned senere erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia. Alle alliansene som var blitt inngått gjorde at krigen fikk et så stort omfang som den gjorde.
søndag 1. november 2009
Fordypningsoppgava
Her skal jeg nå skrive litt om hva jeg har tenkt å si i framføringa om forfatterne jeg har lest bøker fra, hva jeg vil si om innholdet i bøkene og hva slags støttelitteratur jeg har brukt.
Det jeg skal si om forfatterne er kort om bakgrunnen deres. Jeg skal ikke legge ut en lang livshistorie, men prøve å få fram sammenhengen mellom bakgrunnen til forfatteren og det som står i boka.
Innholdet i bøkene er veldig sentralt i min framføring og flere av underpunktene i problemstillinga dreier seg om innholdet i bøkene. Jeg vil derfor si det som er tatt med i problemformuleringa og gi et kort sammendrag.
Som støttelitteratur har jeg lest om rasisme på Store norske leksikon. Jeg har også lest litt om bøkene på internett. En side jeg har brukt er bokkilden.no.
Det jeg skal si om forfatterne er kort om bakgrunnen deres. Jeg skal ikke legge ut en lang livshistorie, men prøve å få fram sammenhengen mellom bakgrunnen til forfatteren og det som står i boka.
Innholdet i bøkene er veldig sentralt i min framføring og flere av underpunktene i problemstillinga dreier seg om innholdet i bøkene. Jeg vil derfor si det som er tatt med i problemformuleringa og gi et kort sammendrag.
Som støttelitteratur har jeg lest om rasisme på Store norske leksikon. Jeg har også lest litt om bøkene på internett. En side jeg har brukt er bokkilden.no.
søndag 18. oktober 2009
Knut Hamsun
I denne oppgava skal jeg skrive litt om hvorfor Hamsun mente at den naturalistiske diktningen var uinteressant, hvilke nye synspunkter Hamsun representerer, hva som kjennetegner Hamsuns mannlige helt og hvordan jeg mener man bør forholde seg til forfattere som forsvarer menneskefiendtlige ideologier.
Knut Hamsun mente at den naturalistiske diktningen var uinteressant av flere grunner. Naturalister mener at menneskene ikke er kan handle fritt og at hver enkelts skjebne avhenger av arv og miljø. Hamsun var selv modernist og mente at det ikke var noe poeng å prøve å forklare hvorfor mennesker handler som de gjør. I stedet for å skrive om forskjellige temaer mente Hamsun at det var mye mer interessant å framstille det indre sjelelivet til det enkelte individet.
Hamsuns litteratur gjenkjennes gjerne ved at den inneholder en mannlig helt, ”vandreren”. I boka ”Sværmere” blir denne helten representert gjennom hovedpersonen Rolandsen. Han er en sjarmør uten like, men for meg framstilles han også litt ensom. Denne konklusjonen trekker jeg ved at han ikke klarer å slå seg til ro. Han vandrer rundt og står i med forskjellige damer, men han klarer ikke helt å slippe noen ordentlig inn på seg.
Når det kommer til hvordan jeg mener man bør forholde seg til forfattere som forsvarer menneskefiendtlige ideologier så synes jeg at litteratur og hans personlige meninger bør skilles fra hverandre. Det jeg har oppfattet av Hamsuns litteratur virker lite jødefiendtlig og jeg mener derfor at jobb og fritid bør skilles fra hverandre.
Knut Hamsun mente at den naturalistiske diktningen var uinteressant av flere grunner. Naturalister mener at menneskene ikke er kan handle fritt og at hver enkelts skjebne avhenger av arv og miljø. Hamsun var selv modernist og mente at det ikke var noe poeng å prøve å forklare hvorfor mennesker handler som de gjør. I stedet for å skrive om forskjellige temaer mente Hamsun at det var mye mer interessant å framstille det indre sjelelivet til det enkelte individet.
Hamsuns litteratur gjenkjennes gjerne ved at den inneholder en mannlig helt, ”vandreren”. I boka ”Sværmere” blir denne helten representert gjennom hovedpersonen Rolandsen. Han er en sjarmør uten like, men for meg framstilles han også litt ensom. Denne konklusjonen trekker jeg ved at han ikke klarer å slå seg til ro. Han vandrer rundt og står i med forskjellige damer, men han klarer ikke helt å slippe noen ordentlig inn på seg.
Når det kommer til hvordan jeg mener man bør forholde seg til forfattere som forsvarer menneskefiendtlige ideologier så synes jeg at litteratur og hans personlige meninger bør skilles fra hverandre. Det jeg har oppfattet av Hamsuns litteratur virker lite jødefiendtlig og jeg mener derfor at jobb og fritid bør skilles fra hverandre.
søndag 11. oktober 2009
Fordypningsoppgava
I dette innlegget skal jeg presentere hvilke bøker jeg skal lese, problemstillinga, hvordan jeg skal jobbe fram mot framføringa og hvordan foredraget skal bli, hva som går greit og hvilke utfordringer jeg har, hvor langt jeg har kommet og hva slags sekundærlitteratur jeg må lese.
Den overordnede problemstillinga jeg har kommet fram til i samarbeid med lærer går ut på hvordan temaet rasisme har blitt presentert i litteraturen og hvordan temaet har utviklet seg over tid. Denne problemstillinga har jeg valgt fordi jeg synes det er et interessant og aktuelt tema. Bøkene jeg har valgt å lese for å dekke dette emnet er Det angår også deg, Pakkis og Fremmed jord. Alle disse bøkene tar opp temaet rasisme i stor grad. De er skrevet på forskjellige måter, i forskjellige sjangere og til forskjellige tider.
I skrivende stund har jeg lest Det angår også deg og Pakkis. Jeg er også godt i gang med Fremmed jord. Lesinga av bøkene er det som går greit, mens jeg trur det kan bli en utfordring å sette alt sammen til et sammenhengende foredrag. For å komme i havn med oppgava så må jeg få lest ferdig den siste boka, velge sekundærlitteratur og få lest den, lage en disposisjon til framføringa og få gjort den ferdig. I foredraget skal jeg bruke mest tid på problemstillinga og bruke power point som hjelpemiddel. Sekundærlitteraturen jeg skal velge kommer mest sannsynlig til å være analyser av bøkene eller tekster om rasisme.
Den overordnede problemstillinga jeg har kommet fram til i samarbeid med lærer går ut på hvordan temaet rasisme har blitt presentert i litteraturen og hvordan temaet har utviklet seg over tid. Denne problemstillinga har jeg valgt fordi jeg synes det er et interessant og aktuelt tema. Bøkene jeg har valgt å lese for å dekke dette emnet er Det angår også deg, Pakkis og Fremmed jord. Alle disse bøkene tar opp temaet rasisme i stor grad. De er skrevet på forskjellige måter, i forskjellige sjangere og til forskjellige tider.
I skrivende stund har jeg lest Det angår også deg og Pakkis. Jeg er også godt i gang med Fremmed jord. Lesinga av bøkene er det som går greit, mens jeg trur det kan bli en utfordring å sette alt sammen til et sammenhengende foredrag. For å komme i havn med oppgava så må jeg få lest ferdig den siste boka, velge sekundærlitteratur og få lest den, lage en disposisjon til framføringa og få gjort den ferdig. I foredraget skal jeg bruke mest tid på problemstillinga og bruke power point som hjelpemiddel. Sekundærlitteraturen jeg skal velge kommer mest sannsynlig til å være analyser av bøkene eller tekster om rasisme.
Abonner på:
Innlegg (Atom)