Politisk blogg sett i historisk sammenheng

Det norske politiske systemet bygger på tankene som oppsto under opplysningstida. Noen av disse tankene bygde på at all makt måtte utgå av folket, alle hadde en medfødt rett til for eksempel liv, frihet og eiendom og at makten skulle bli delt mellom flere instanser som skulle kunne kontrollere hverandre. Disse prinsippene står sterkt hos de største norske partiene, likevel er de uenige i hvordan Norge skal styres. Videre skal jeg få fram noen av forskjellene mellom de politiske sidene innenfor styreform, skolepolitikk, helsevesen, innvandring og kirkepolitikk.

I den norske politikken snakker vi gjerne om en høyre- venstre-akse innen for hvilke styreform de praktiserer. På høyre side finner vi de partiene som er konservative og økonomisk liberalistiske partier og på venstresida finner vi sosialistiske partier. I midten finner vi sentrumspartiene. Som sagt er de politiske sidene ofte uenige i forskjellige saker. Innenfor skolepolitikk kjemper de på høyresiden for flere privatskoler. De på venstresiden er for en relativt sterk stat og ønsker derfor at skolen skal være innenfor offentlig sektor. Slik er det også innenfor helsevesenet. De borgerlige partiene ønsker mer konkurranse innenfor helsesektoren ved at privatpersoner skal kunne tilby like tjenester som det offentlige. De sosialistiske partiene ønsker derimot et fullkomment offentlig helsevesen. Når det kommer til innvandringspolitikk er noen av de borgerlige partiene for innvandringsstopp, mens noen av sosialistiske partiene er for innvandring og kunne også tenke seg at grensene var mer åpne. Også innenfor kirkepolitikk skiller noen av partiene på de forskjellige sidene seg fra hverandre. KrF på høyresiden ønsker at statskirken og kristendommen skal beholde sin posisjon i samfunnet. På venstresiden har vi Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, som sammen med Senterpartiet, har sittet i regjering og sørget for at kristendommen har fått en mindre plass i skolen. Et eksempel er at de har fått skiftet på faget som tidligere het ”Kristendom, religion og livssyn” til ”Religion og etikk”.

Som nevnt i innledningen, står idealene fra opplysningstida sterkt hos mange partier, men det er også noen som bryter med disse idealene på enkelte områder. Eksempler er når noen av de sosialistiske partiene ønsker at den private eiendomsretten skal bli svekket. Under opplysningstida var rett til eiendom ansett som en naturrett, altså en medfødt rett. Under opplysningstida mente de også at stat og religion skulle være to separate områder. Dette bryter KrF med når de ønsker en sterk statskirke.

Til slutt vil jeg tilføye at ikke alle partiene som tilhører den samme politiske siden er enige om alle spørsmålene det blir skrevet om her.