Årsaker til første verdenskrig.

I dette innlegget skal jeg skrive litt om de grunnleggende og utløsende årsakene til første verdenskrig.

Før krigsutbruddet i 1914 var det en rekke bevegelser og avtaler som la grunnen for en verdenskrig. Det hadde lenge vært en rivalisering mellom stormaktene i Europa om blant annet kolonier og markeder. Alle ville vise seg som store nasjoner. Landene begynte nå med det som kan bli sett på som et opprustningskappløp. Storbritannia og Tyskland bygde for eksempel slagskip i et høyt tempo.

Myndighetene i de forskjellige landene forberedte på samme tid innbyggerne sine på en eventuell krig. Tiltak de satt i gang var allmenn verneplikt samt en propagandakampanje. Man leste blant annet patriotiske aviser og nasjonalistiske skolebøker. Lærere ble pålagt å fortelle elevene om hvor ærefull historie landet hadde om hvorfor det trengte et sterkt forsvar.

Landene begynte på bakgrunn av blant annet opprustningene å frykte krig. Dersom det ble et faktum ville de ikke stå alene. Tyskland fryktet en hevnaksjon fra Frankrike ettersom Tyskland vant krigen dem i mellom i 1871. De fikk derfor opprettet en militærallianse med Østerrike-Ungarn og Italia. Denne alliansen ble kalt trippelalliansen. Alliansen innebar at landene skulle komme hverandre til unnsetning dersom et av dem ble angrepet. Som et resultat opprettet Frankrike, Russland og Storbritannia det som ble kalt Trippelententen. Denne avtalen gikk ut på noe av det samme, samt at Storbritannia garanterte at Belgia skulle kunne forbli nøytrale.

Også litt lenger sørøst i Europa var det uoverensstemmelser mellom en del land og riker. Etter Balkankrigene i 1912-13 ble tyrkerne nesten kastet ut av Europa. Det ble også en strid mellom grekere, bulgarere, serbere og albanere om hvor grensene skulle gå. Serbia kom godt ut og fikk kontroll over Kosovo og Makedonia. De ble optimistiske og satt seg dermed en ambisjon om å få opprettet et Stor-Serbia hvor også Bosnia-Hercegovina, Kroatia og Slovenia skulle være en del. Østerrike-Ungarn fryktet disse planene av flere grunner. De hadde blant annet makten i noen av områdene Serbia ville ta over. De fryktet også at Serbia skulle alliere seg med mektige Russland.

Alle punktene jeg har skrevet om over har vært grunnleggende årsaker til krigsutbruddet. Den utløsende årsaken kom i forbindelse med spenningen mellom Serbia og Østerrike-Ungarn. Østerrike-Ungarn var urolige for støtten serberne i Bosnia-Hercegovina viste til et Stor-Serbia. De lette nå etter et påskudd til å gå til krig. Det fikk de da en bosnisk-serbisk mann skjøt og drepte den østerrikske tronfølgeren og hans kone i Sarajevo 28. juni 1914. En måned senere erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia. Alle alliansene som var blitt inngått gjorde at krigen fikk et så stort omfang som den gjorde.

Fordypningsoppgava

Her skal jeg nå skrive litt om hva jeg har tenkt å si i framføringa om forfatterne jeg har lest bøker fra, hva jeg vil si om innholdet i bøkene og hva slags støttelitteratur jeg har brukt.

Det jeg skal si om forfatterne er kort om bakgrunnen deres. Jeg skal ikke legge ut en lang livshistorie, men prøve å få fram sammenhengen mellom bakgrunnen til forfatteren og det som står i boka.

Innholdet i bøkene er veldig sentralt i min framføring og flere av underpunktene i problemstillinga dreier seg om innholdet i bøkene. Jeg vil derfor si det som er tatt med i problemformuleringa og gi et kort sammendrag.

Som støttelitteratur har jeg lest om rasisme på Store norske leksikon. Jeg har også lest litt om bøkene på internett. En side jeg har brukt er bokkilden.no.

Knut Hamsun

I denne oppgava skal jeg skrive litt om hvorfor Hamsun mente at den naturalistiske diktningen var uinteressant, hvilke nye synspunkter Hamsun representerer, hva som kjennetegner Hamsuns mannlige helt og hvordan jeg mener man bør forholde seg til forfattere som forsvarer menneskefiendtlige ideologier.

Knut Hamsun mente at den naturalistiske diktningen var uinteressant av flere grunner. Naturalister mener at menneskene ikke er kan handle fritt og at hver enkelts skjebne avhenger av arv og miljø. Hamsun var selv modernist og mente at det ikke var noe poeng å prøve å forklare hvorfor mennesker handler som de gjør. I stedet for å skrive om forskjellige temaer mente Hamsun at det var mye mer interessant å framstille det indre sjelelivet til det enkelte individet.

Hamsuns litteratur gjenkjennes gjerne ved at den inneholder en mannlig helt, ”vandreren”. I boka ”Sværmere” blir denne helten representert gjennom hovedpersonen Rolandsen. Han er en sjarmør uten like, men for meg framstilles han også litt ensom. Denne konklusjonen trekker jeg ved at han ikke klarer å slå seg til ro. Han vandrer rundt og står i med forskjellige damer, men han klarer ikke helt å slippe noen ordentlig inn på seg.

Når det kommer til hvordan jeg mener man bør forholde seg til forfattere som forsvarer menneskefiendtlige ideologier så synes jeg at litteratur og hans personlige meninger bør skilles fra hverandre. Det jeg har oppfattet av Hamsuns litteratur virker lite jødefiendtlig og jeg mener derfor at jobb og fritid bør skilles fra hverandre.

Fordypningsoppgava

I dette innlegget skal jeg presentere hvilke bøker jeg skal lese, problemstillinga, hvordan jeg skal jobbe fram mot framføringa og hvordan foredraget skal bli, hva som går greit og hvilke utfordringer jeg har, hvor langt jeg har kommet og hva slags sekundærlitteratur jeg må lese.

Den overordnede problemstillinga jeg har kommet fram til i samarbeid med lærer går ut på hvordan temaet rasisme har blitt presentert i litteraturen og hvordan temaet har utviklet seg over tid. Denne problemstillinga har jeg valgt fordi jeg synes det er et interessant og aktuelt tema. Bøkene jeg har valgt å lese for å dekke dette emnet er Det angår også deg, Pakkis og Fremmed jord. Alle disse bøkene tar opp temaet rasisme i stor grad. De er skrevet på forskjellige måter, i forskjellige sjangere og til forskjellige tider.

I skrivende stund har jeg lest Det angår også deg og Pakkis. Jeg er også godt i gang med Fremmed jord. Lesinga av bøkene er det som går greit, mens jeg trur det kan bli en utfordring å sette alt sammen til et sammenhengende foredrag. For å komme i havn med oppgava så må jeg få lest ferdig den siste boka, velge sekundærlitteratur og få lest den, lage en disposisjon til framføringa og få gjort den ferdig. I foredraget skal jeg bruke mest tid på problemstillinga og bruke power point som hjelpemiddel. Sekundærlitteraturen jeg skal velge kommer mest sannsynlig til å være analyser av bøkene eller tekster om rasisme.

Det moderne prosjektet

Det moderne prosjektet er en betegnelse på prosesser som har foregått i vesten siden rundt 1600-tallet og fram til i dag. Det var nå menneskene begynte å tenke nytt. De menneskene som anså seg som moderne mente for eksempel at det ikke lenger var noen god grunn til å bare lage etterligninger av klassiske verk. De brøyt med tradisjonen, det gamle, og det var nettopp dette som gjorde at de blei sett på som moderne.

Vitenskapen og fornuftstroen tok over på denne tiden. Mange fikk en økt tro på en vitenskapelig sannhet, vitenskapelige metoder, moralens gyldighet, siste- instanser, avsløringsstrategien, framskrittet og friheten. På bakgrunn av dette mistet kirken mye av sin plass i samfunnet. Vi snakker da om sekularisering.

Det var altså mange prosesser som blei satt i gang. Det er ut fra mange av disse prosessene at vår moderne kultur har utviklet seg fra.

I dette innlegget skal jeg skrive litt om vilkårene for å holde fast ved sin religiøse eller kulturelle identitet i dagens Norge.

I Norge har vi som de fleste vet religionsfrihet. Dette betyr at individet står helt fritt til å velge hvilken religion som personen vil praktisere, eller ikke praktisere. Likevel bygger det norske samfunnet på kristne tradisjoner. Vi har en luthersk statskirke og vi feirer kristne høytider. Dersom en for eksempel praktiserer en religion som tilsier en spesiell tilberedning av mat, kan det derfor være vanskelig å få kjøpt slik mat.

Det blir også diskutert om det skal være lov å bruke religiøse hodeplagg, slik som hijab, i offentlige stillinger og på skolen. Grunnen til at noen mener at dette burde forbys kan være at de anser disse plaggene som en trussel mot kvinnefrigjøring og likestilling. Men i et land som Norge, hvor religionsfrihet, ytringsfrihet og individuell frihet står svært sterkt, så vil det bli vanskelig å forby slike plagg.

Bruk av hijab og følging av jødiske spiseregler, er for mange en del av deres religiøse og kulturelle identitet. Religionsfrihet, ytringsfrihet og individuell frihet danner et slags beskyttende grunnlag som fører til at det blir enklere å holde fast ved identiteten sin. Så lenge disse frihetene står til grunn i det norske samfunnet, skal det i det minste være mulig å holde fast ved sin identitet, selv om det ikke alltid er like enkelt.

Blogg om hvilke stilsjangere som passer for meg

I dette innlegget skal jeg blogge om hvilke sjangere som jeg liker best å skrive.

Jeg liker best å skrive artikler eller å analysere noveller. Grunnen er at i disse sjangerene finnes det finnes bestemte måter på hvordan teksten skal bli bygget opp på. Man har noe håndfast å forholde seg til og man trenger ikke å ha noe større fantasi.

Arbeidsoppgave i religion og etikk

I denne oppgava skal jeg se på om kjønnlemlestelse er et religiøst eller kulturelt fenomen.

Omskjæring er i de fleste vestlige land forbudt. Norge er intet unntak. Grunnen er at det er en grusom form for vold mot kvinner. Det er først og fremst muslimer som har praktisert denne formen for kjønnlemlestelse, men de fleste norske muslimene støtter dette forbudet. De mener at denne praksisen ikke har noe med islam å gjøre. I motsetning til vestlige land står omskjæring svært sterkt i Afrika. Der er det heller ikke bare muslimer som praktiserer dette. Det er i tillegg til muslimer enkelte kristne og forskjellige naturreligioner som praktiserer denne skikken. Dette tyder på at hvor man kommer fra og hvilke verdier og holdninger som ligger til grunn, spiller en rolle. Noen muslimer hevder derfor at denne skikken bare er en del av den afrikanske kulturen, men hvorfor er det igjen mange muslimer som velger å følge skikken. Omskjæring er faktisk også godkjent av en av de fire lovskolene innenfor sunniislam. Det er altså i dette tilfellet svært vanskelig å se hvor skille mellom kultur og religion går. For meg så virker det som at den kulturelle bakgrunnen spiller en stor rolle. Religion har gjennom tidene blitt tilpasset til å passe inn i samfunnet. Religionen kan altså i en hvis grad ha tilpasset seg til kulturen og at det er derfor enkelte religiøse ledere velger å godkjenne denne skikken.

Anmeldelse av boka "Det angår også deg"

"Det angår også deg" er en bok som handler om en norsk jøde som blir sendt i konsentrasjonsleir. Det er en sann historie som blir fortalt av Herman Sachnowitz og skrevet av Arnold Jacoby. Vi følger Herman helt fra han blir arrestert hjemme på gården til han vender hjem igjen. Personlig syns jeg boka var veldig bra. Du vet gjennom hele boka at Herman overlever, men det er fremdeles spennende å se hvordan og om han får noen følgesvenner. Han blir konstant torturert både fysisk og psykisk. Det eneste som holder han gående er et ønske om å fortelle verden det han og mange andre har opplevd under tyskernes regime.

Retorisk analyse av Jens Stoltenberg

Den 17 August deltok Jens Stoltenberg i en politisk debatt i sammenheng med årets stortingsvalg. I dette innlegget skal jeg prøve å analysere hvordan han fremsto retorisk.

Situasjonen var slik at de fremste politikerne fra hvert parti var samlet. Det var publikum til stede, samtidig som at det var mange velgere hjemme i stuene sine som følgte med via kringkasting fra NRK. Kampsakene til Stoltenberg var å få til et inkluderende samfunn. For å få til dette ville han at folket skulle stemme fram en flertallregjering slik at han kunne føre Norge trygt gjennom finanskrisa. Innleggene hans dreide seg først om rotet på den borgerlige sida og deretter om et inkluderende samfunn hvor alle som ønsker skal ha mulighet til å få jobb selv om det er finanskrise. Når han framlegger sakene sine virker det som om han har lagt seg på et folkelig nivå. Han spiller også litt på humor. Når han snakker har han som regel en rolig og behagelig stemme. Han søker samtidig kontakt med mottakeren ved å stirre dypt inn i kameraet eller til den han snakker til.

Når det gjelder punktet som blir beskrevet som "aptum", altså tekstens høvelighet, synes jeg han bruker litt vel mye tid på å snakke negativt om politikken til FrP. Dette fører til at han får tilbake med samme mynt og må derfor forsvare seg selv og sin egen politikk ganske ofte. Derimot gjør han dette på en god måte og ved at politikken til de andre partiene blir negativt framstilt, virker han egen bedre.Teksten kan derfor fungere bra med tanke på mottakerne. De kan se en mann som kan argumentere, forklare og forsvare samtidig som han kommer med halvspydige kommentarer med en humoristisk vri.

Stoltenberg prøver også stadig vekk på å minne oss om på at han har ledet en trygg regjering de fire siste årene. Dette gjør han for å virke troverdig i sin sak. Han velger også å ikke ta et standpunkt i oljesaken før alle fakta er på bordet. Han vil fremstå som ryddig og grundig. For å overbevise oss om at han burde bli den neste statsministeren spiller han også på følesene til mottakeren, "pathos". Dette gjør ved å ta opp finanskrisa. Mange er redde for å miste jobben og derfor lover han hvis han kommer til makta vil det være jobb til de som ønsker.

Som nevnt tidligere prøver han hele tiden å overbevise publikum om at hans politikk er den beste og at de burde stemme på han og hans parti. Argumentasjonsstrategien hans går ut på å beskylde andre partier og å påpeke mangler, selv om han da også må forsvare seg selv. Et eksempel på en anklage er når han sier at det er for mye rot på den borgerlige sida og anklager Høyre for å ha sveket fra sine egne meninger når de nå plutselig vil gå i regjering sammen med FrP. Høyre har nemlig tidligere gått ut og sagt at FrP er et grunnleggende uforsvarlig parti.

Når det kommer til spørsmålet om teksten er overbevisende må jeg si både ja og nei. Han klarer til dels å fremstille sin egen politikk som den beste ved å påpeke andres mangler, men det faktum at han ikke alltid kan svare for seg kan virke svekkende. Slik som han har argumentert i denne debatten kan kanskje fungere, men jeg savner noe mer helt konkret. Han burde derfor kanskje konsentrert seg mer om sitt eget parti og deres politikk. Kanskje til og med opparbeidet seg flere klare meninger og standpunkter.

Politisk blogg sett i historisk sammenheng

Det norske politiske systemet bygger på tankene som oppsto under opplysningstida. Noen av disse tankene bygde på at all makt måtte utgå av folket, alle hadde en medfødt rett til for eksempel liv, frihet og eiendom og at makten skulle bli delt mellom flere instanser som skulle kunne kontrollere hverandre. Disse prinsippene står sterkt hos de største norske partiene, likevel er de uenige i hvordan Norge skal styres. Videre skal jeg få fram noen av forskjellene mellom de politiske sidene innenfor styreform, skolepolitikk, helsevesen, innvandring og kirkepolitikk.

I den norske politikken snakker vi gjerne om en høyre- venstre-akse innen for hvilke styreform de praktiserer. På høyre side finner vi de partiene som er konservative og økonomisk liberalistiske partier og på venstresida finner vi sosialistiske partier. I midten finner vi sentrumspartiene. Som sagt er de politiske sidene ofte uenige i forskjellige saker. Innenfor skolepolitikk kjemper de på høyresiden for flere privatskoler. De på venstresiden er for en relativt sterk stat og ønsker derfor at skolen skal være innenfor offentlig sektor. Slik er det også innenfor helsevesenet. De borgerlige partiene ønsker mer konkurranse innenfor helsesektoren ved at privatpersoner skal kunne tilby like tjenester som det offentlige. De sosialistiske partiene ønsker derimot et fullkomment offentlig helsevesen. Når det kommer til innvandringspolitikk er noen av de borgerlige partiene for innvandringsstopp, mens noen av sosialistiske partiene er for innvandring og kunne også tenke seg at grensene var mer åpne. Også innenfor kirkepolitikk skiller noen av partiene på de forskjellige sidene seg fra hverandre. KrF på høyresiden ønsker at statskirken og kristendommen skal beholde sin posisjon i samfunnet. På venstresiden har vi Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, som sammen med Senterpartiet, har sittet i regjering og sørget for at kristendommen har fått en mindre plass i skolen. Et eksempel er at de har fått skiftet på faget som tidligere het ”Kristendom, religion og livssyn” til ”Religion og etikk”.

Som nevnt i innledningen, står idealene fra opplysningstida sterkt hos mange partier, men det er også noen som bryter med disse idealene på enkelte områder. Eksempler er når noen av de sosialistiske partiene ønsker at den private eiendomsretten skal bli svekket. Under opplysningstida var rett til eiendom ansett som en naturrett, altså en medfødt rett. Under opplysningstida mente de også at stat og religion skulle være to separate områder. Dette bryter KrF med når de ønsker en sterk statskirke.

Til slutt vil jeg tilføye at ikke alle partiene som tilhører den samme politiske siden er enige om alle spørsmålene det blir skrevet om her.

Adaptasjon, fra novelle til film.

Nå nylig har jeg sett en adaptasjon av novella "Den misunnelige frisøren". Overgangen fra novelle til film kan være stor og mye kan bli forandret. I dette tilfellet er fremdeles temaet det samme, nemlig sjalusi, men handlingen underveis er noe forandret. Hvordan hovedpersonen, Bent, kommer i kontakt med Susie er et eksempel på hvordan ting kan bli forandret. I novella møter Bent Susie reglmessig når han går til kiosken hvor hun er ansatt, for å leie filmer og kjøpe nattmat. I filmen derimot, møtes de først når Susie flytter inn i samme gate for å åpne sin egen velvære salong. Det har også blitt lagt til en del i overgangen fra novelle til film. Dette har sannsynligvis blitt gjort for å gjøre historien lenger. Et eksempel på dette er når Bent blir invitert på middag til frisøren sin Frank, og når Frank stiller til NM i frisøryrket. Det har også blitt fjernet noe. Et eksempel på dette er slutten. I følge novella ender historien med at Frank snauklipper Bent. I fillmen derimot, ender det med at Frank, Bent og Susie strør alt håret Frank har samlet på gjennom sin kariere utover en gressplen. Grunnen til at noe har blitt fjernet kan være fordi det skal passe bedre med slik regissøren har tenkt seg slutten.

Når det kommer til hvordan adaptasjonen fungerte så vil jeg si at jeg likte novella bedre enn filmen. Dette var fordi jeg var nesten bare flau og irritert over Frank filmen gjennom. Det førte til at jeg kjedet meg litt. Novella likte jeg bedre fordi den var mer rett på sak, hadde ikke med alt som jeg irriterte meg over ved frank, pluss at den tok det noe kortere tid å komme gjennom.

Presentasjon av skolebloggen

Denne skolebloggen skal i første rekke brukes til å skrive faglige tekster gjennom skolen. Fagene det skal blogges om er norsk, historie og religion og etikk. Bloggen kommer til å fungere slik at jeg kommer til å publisere innlegg ettersom vi får oppgaver på skolen som passer til å bli lagt ut her. Personlig så er jeg, eller kommer mest sannsynlig aldri til å bli, en fast blogger ut over denne bloggen her.